Oppbevaringsgrop, oppbevaringsgroper, boerne, boernh

Oppbevaringssteder i form av for eksempel groper tilhører den eldste typen av kulturminner i Skandinavia og ser ut til å ha blitt anlagt allerede av de første menneskene som vandret inn i området etter istiden.

De forekommer i størst antall i fjellområdene og ute ved kysten, vanligvis i områder med rullestein. Oppbevaringsgroper, som er en slags forganger til jordkjelleren, har blitt brukt fra steinalderen og, i samisk sammenheng, langt inn på 1900-tallet.

Hensikten med oppbevaringsgropen var vanligvis å lagre kjøtt og melkekagger til våren. Under lagringen skjedde en fermenteringsprosess, og nye smaker oppsto. Analyser fra groper ved kysten viser at man under steinalderen også oppbevarte sjøfugl innpakket i never der. Gropene fra steinalderen kan være relativt store, opptil 1,5 meter dype eller noen ganger mer. De groper som har vært brukt av samer under de siste 1000 årene, er vanligvis mindre, omtrent 0,5 meter dype, men det forekommer også betydelig større. Gropen ble ofte steinsatt med flate steinheller innvendig samtidig som en eller flere steinheller ble brukt som lokk. Det som ble lagret i gropen, ble ofte pakket inn i never eller lagt i kagger. Noen av oppbevaringsgropene er oppkalt etter det som ble lagret i dem, som melkegrop og kjøttgrop.

Forvaringsgroper forekommer både enkeltvis og som flere anlagt etter hverandre langs en grusrygg eller lignende. Plasseringen av gropene ble, under eldre tid, hovedsakelig lagt til, marker med rullestein og senere på høyder eller inne på selve boplassene. På fjellet er de ofte plassert på små høyder der det raskt blir snøfritt om våren og innholdet da lettere kan nås.