Hero image
Ved Heia Gjestegård finnes det gammetufter, spor etter gamle samiske boplasser. I dette området har reineierne i Tjåehkere sijte beiteområder for sine rein. Så lenge man kan huske har det vært samhandling mellom de bofaste på Heia og samene som har sine rein her vinterstid. Foto Erik Norberg 

Heia – en plass for samhandling mellom samer og gjestegården 

Heia er og har vært et viktig sted for samene i området. Plassen ligger midt i flytteleia for Tjåehkere sijte, Østre Namdal reinbeitedistrikt. Det er en lett tilgjengelig plass for informasjon om samisk nærvær for de som er interessert og på reise gjennom Trøndelag langs E6. I dag er det en gjestegård her med overnattingsplasser, like sør for den lille sjøen Raudsjøen og opp mot Raudsjøhatten finnes det spor etter minst seks gåetieh, gamme plasser. Boplassene har også satt spor i de norske stedsnavna i området, i form av Finnhusdalen som viser til de samiske boplassene som fantes der før. 

Så lenge man kan minnes så har det vært en samhandling mellom de samene som har bodd på Heia og de som har drevet gjestegården. Parallelt med den samiske bosetningen rundt Heia har det i drøyt 110 år også vært gjestegård her, som i begynnelsen oppstod som en skysstasjon i 1910, med overnatting for de reisende gjennom området som var på vei nord- eller sørover.  

Starten på den norske bosetningen i området var en enkel husmannsplass i 1856. Så lenge småbruket varte handlet samene blant annet melk og andre meieriprodukter derifra. Ved behov kunne man få saker levert til og fra plassen. På 1950-tallet ble gårdsbruket avviklet og gjestegården ble utvidet. Heia gjestegård både bebos og drives i dag videre innad i samme slekt som startet virksomheten. 

I nærområdet finnes det seks gammetufter 

I nærområdet til Heia er det registrert seks gåetiesijjieh, gammetufter av ulik alder. De fleste er ikke så lette å se, men spesielt en av dem er godt synlig. Det fortsatt mulig å se strukturene etter gåetie, gammen med kåava, forgangen inn til boplassen. Flere av disse boplassene var i bruk fram til like etter andre verdenskrigs slutt. I sluttfasen av andre verdenskrig gikk sabotasjeaksjonene mot tyskerne inn i en mer intensiv fase med flere sprengninger langs Nordlandsbanens jernbane strekning. Hensikten var å forstyrre tyske troppetransporter og binde tyske enheter i området.  

Døtrene på gjestegården evakueres til samenes boplass 

Andre verdenskrig var en farligere tid for alle. Gjestegården ble ansett som et mulig bombemål for engelsk allierte fly på grunn av telefonsentralen som fantes der. Begge døtrene på gjestegården, Gunvor og Sigrid ble evakuert til en av de samiske boplassene i nærheten på nattetid, under den perioden når man opplevde størst fare. Bosetningen lå noen hundre meter fra gjestegården, ved den søndre delen av Raudsjøen. De anså det som tryggere å sove der da foreldrene ble igjen på gården døgnet rundt for å passe den. Søstrene hadde under hele denne perioden pakket en reiseveske med klær og andre nødvendigheter samt en kurv med mat som de tok med seg hver kveld når de gikk til gammene. På morgenen gikk de hjem igjen til gården og gjestegården.  

Noen år etter andre verdenskrig stoppet de samiske flytningene og bosetningen for en tid 

I 1948 inntraff en alvorlig bussulykke da 16 samer omkom i den såkalte Dunderlandsulykken. Ulykken fikk store konsekvenser for hele det sørsamiske området på norsk side. De fleste av de omkomne hadde lederroller og var tonegivende personer i de sørsamiske lokalsamfunnene. Deltakerne var på veg hjem etter å ha deltatt på stiftelsesmøtet for Norske Reindriftssamers Landsforbund i Tromsø. Flere reinbeitedistrikter havnet i kriser på grunn av ulykken, men ble etter en tid reorganisert. Hendelsen har hatt store påvirkninger helt frem til nåtid. Omtrent i samme tidsrom som Dunderlandsulykken og i løpet av noen årtier fremover skjedde store inngrep i de samiske områdene i form av neddemming av innsjøer og vassdrag for utvinning av vannkraft langs trekkveiene. 

Inngrepene forandret det naturlige miljøet og krevde ytterligere endringer og tilpasninger for flyttingen med reinflokkene mellom kyst og innland. Reindrifta hadde en vanskelig periode. Først på slutten av 1960-tallet ble flyttingene til vinterbeiteområdene over Heia og videre ut mot kysten og Namdalseid, nå Namsos kommune gjenopptatt. I forbindelse med dette ble også den gamle samiske boplassen like sør for Heia, Fjellstad tatt i bruk, og erstattet etter hvert de boplassene nærmest Heia. Boplassen er ennå i bruk som boplass, og området har stor verdi for Tjåehkere sijte. I slutten av november hvert år går flyttingen med reinflokkene ut mot kysten, og i slutten av april går den tradisjonelle vårflyttingen med rein fra kysten gjennom området, over E6 og Sanddøla bru. 

 Les mer om Heia her: https://heia-gjestegard.no/

Heia Gjestegård
Heia er og har vært et viktig sted for samene i området. Det er en lett tilgjengelig plass for informasjon om samisk nærvær for de som er interessert og på reise gjennom Trøndelag langs E6.

Baalka er utviklet gjennom Interregprosjektene Beavnardahke og Sámis on the Coast – Beavnardahke II, to prosjekt av Gaaltije – sydsamiskt kulturcenter i Östersund og Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa. Prosjektene er finansiert av Interreg Nord, Saemiedigkie, Länsstyrelsen Västernorrland, Länsstyrelsen Jämtlands län, Kulturrådet og Trøndelag Fylkeskommune.

 

  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
  • Logotype in footer
Logotype in footer
Logotype in footer