En gammel samisk tenkemåte er at man skal opptre sånn at man ikke etterlater så mange spor. Materialer til både bygninger og redskaper kommer fra naturen og skal gå tilbake til naturen igjen. Gamle samiske boplasser smelter lett inn i naturen. Det gjør at det kan være vanskelig, spesielt for utrente øyne å se sporene etter samiske boplasser og liv. Her kan du finne hjelp til selv å oppdage sporene som våre formødre og forfedre har etterlatt seg.
Fangstgrop
En fangstgrop er en gravd grop for fangst av ville dyr, vanligvis elg eller villrein. Det er den vanligste kulturminnetypen i Skandinavias innland. Det sørsamiske språket har mange ord for fangstgrop, noen av ordene presiserer også hvilket dyr det er som skal fanges i dem
Bjørnen er et av de aller helligste dyr i vår samiske mytologi. Den ble tradisjonelt jaktet i en jaktform som inneholdt mange ritualer. Etter en vellykket bjørnejakt og etterfølgende bjørnefest, så skulle bjørnen hedres med en begravelse.
Beingjemmer er en samling ubrente og margklyvde reinbein som er plassert på en beskyttet plass. De finnes vanligvis på eller i tilknytning til samiske boplasser. Beingjemmer har flere funksjoner.
Stier og veier har alltid eksistert og fungert som forbindelsesledd mellom steder der mennesker har bodd og virket. Tidligere da menneskene ikke kunne påvirke landskapet mer en minimalt var stier og ferdselsveier tilpasset landskapet.
En forhistorisk boplass er vanligvis en varig forlatt boplass der mennesker har bott i kortere eller lengre tid, og en gang utført sine hverdagslige sysler.
Et funnsted er et sted det blir gjort enkeltfunn av forhistoriske gjenstander. Det er ingen forbindelse med kjente bosetninger, anlegg eller lokaler i umiddelbar nærhet.
Gjemmesteder og forvaringssteder i tilknytning til spesifikke aktiviteter har alltid vært vanlig. Det som ble oppbevart på gjemmesteder var sånt som det var praktisk å ha igjen nære en plass.
Samiske graver og gravsteder kan se ut på flere ulike måter. Typisk for de sørsamiske gravene er at den døde ofte har blitt lagt
i never og begravet sammen med sine personlige eiendeler samt noen gravgaver.
Bergkunst er et globalt fenomen som kommuniserer tanker og ideer. Det er bilder risset inn og malt på stein og bergheller. Bergkunst anses å befinne seg på spesielle steder i landskapet. Mange ganger virker det som at disse stedene har vært viktige for både mennesker og dyr, under det tidspunktet inrissingene eller maleriene fant sted.
Aernie, ildstedet er sannsynligvis det vanligste kulturminnet i Saepmie, og derfor et viktig kulturminne for å forstå samisk kulturhistorie og bosetning over tid. Rundt aernie utspiller det meste seg og det har det gjort i alle tider.
Hornsamlinger ligger ofte i tilknytning til boplasser. De kan være av betydelig størrelse. I samisk historie er geviret en metafor for noe som gjenfødes hver år, og dør.
Tjaetsie, vann, spiller en sentral rolle i menneskers og dyrs liv. Godt vann har alltid vært satt pris på av oss samer. Den som leser terrenget bra kan også ane hvor vannkildene finnes. På noen plasser kommer vannet opp fra bakken under kraftig trykk.
En kokegrop er en gravd grop i marken for å tillage mat, ikke nødvendigvis bare gjennom koking. Kokegroper har blitt brukt fra steinalderen og inn i nyere tid. Det finnes tre typer kokegroper.
I den samiske kulturen finnes det mange forskjellige slags offerplasser og mange stedet viet til ofre. Offerhandlinger handler ofte om å gi noe tilbake og beholde lykken med det du får fra moder jord, et takkeoffer.
Om sommeren kan reinsdyr bli svært plaget av insekter. En måte å holde reinflokken samlet samt gi dem litt avlastning fra insektene, kan være å lage en røyk ild som avgir mye røyk.
Ei røys er i hovedsak en liten haug med stein uten jordfylling. Ofte har de form av yttersiden av en hvelving. Rydningsrøyser forekommer av og til knytta til reingjerder. Poenget har vært å få bort uønsket stein fra et område,
Med gammetuft menes at en samisk gamme har stått på plassen. Gammetuftene kan være synlige som en rund voll med ildsted i midten. Benevnelsen gammetuft omfatter ulike typer av gammer. Formen på gammetuften kan derfor variere fra rund, oval, kvadratisk eller rektangulær.
Et reingjerde er et gjerde som brukes til å holde reiner innenfor et begrenset område under arbeid. Reingjerdet brukes for eksempel til å skille ut, merke, slakte eller fôre rein.
