Storgamma på Vaegkie, et sørsamisk besøksanlegg. Navnet er et sørsamisk landskapsord og betyr lavtliggende slette. Les mer om Vaegkie under "Steder å besøke". Foto Elin Kristina Jåma.

Stedsnavna viser vei

De forteller vår historie ved for eksempel å si hva som skjedde på et sted. Stedsnavn handler også om identitet. Noen stedsnavn er kjente for alle folk, som de høyeste fjellene i Norge og Sverige: Galdhøpiggen og Giebmegáisi-Kebnekaise. Andre stedsnavn igjen er lokale, eller til og med kanskje bare kjent innad i familier, som små tjern, bekker og myrer.

I mange sørsamiske områder finner vi nå våre samiske stedsnavn på kart. De er gjerne fagord om landskapet, kanskje er “stedsord” en bedre beskrivelse enn “stedsnavn”. Det kan være svært nyttig å kjenne betydningen av de samiske stedsnavna. De kan fortelle mye om landskapet som møter deg. Guevtele betegner ei treløs høgfjellsvidde. Sjaare betyr at området er fullt av stein. Navnet Sjaareguevtele gir deg god pekepinn på hvordan et område er.

Landet speiler våre erfaringer

Stedsnavn er også kulturminner og bekreftelse av identitet. De forteller om våre forfedre som har levd og brukt området, om hendelser, bosetning og arbeidsliv. Nïejtesååle minner i ett tilfelle om at ei jente (nïejte) ble født på øya (sååle), og knytter bestemte slekter til stedet. Buhtjemejaevrie forteller at det en gang foregikk reinmelking (buhtjeme) ved vannet (jaevrie). Noen vet også å fortelle hvem som melket sin rein der. Slik gir stedsnavn også identitet til land og mennesker.

Samisk, norsk og svensk har ikke vært likestilte språk. Norsk og svensk har nokså lenge hatt overtaket enten gjennom antall språkbrukere, samfunnsmakt eller skriftspråk. I ny tid har det ikke vært vanlig at norsker og svensker har snakka sørsamisk. I språkblanda områder kan svenske og norske stedsnavn ha blitt enerådende. Derfor er samiske stedsnavn mindre kjent og ofte også glemt. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet pågikk det en kraftig fornorskningspolitikk i Norge. En del av denne politikken var at myndighetene ikke ønska samiske navn på kart. Så langt som råd var, ble samiske navn oversatt. Etter andre verdenskrig slutta myndighetene med en slik framgangsmåte og gradvis ble de samiske navna ført på kart så langt som man kjente dem, men en skade var skjedd.

Guevtele betegner ei treløs høgfjellsvidde. Sjaare betyr at området er fullt av stein. Navnet Sjaareguevtele gir deg god pekepinn på hvordan et område er.

Del 2 – Stedsnavn forteller om landet

Steder å besøke og spor å finne i naturen

Gaaltije

I Staare, Östersund, ligger Gaaltije - Sydsamiskt kulturcentrum. Gaaltije er det sørsamiske ordet for vannkilde, og som navnet tilsier er Gaaltije i Östersund en kilde for kunnskap. Der kan du läre deg mer om samisk kunst og kultur, og der finnes en butikk med samisk sølv, reinkjøtt, litteratur, inredningsartikler og vätnoe, samisk sløyd.

Besøk Gaaltije

Heia

Heia er og har vært et viktig sted for samene i området. Plassen ligger midt i flytteleia for Tjåehkere sijte, Østre Namdal reinbeitedistrikt. Det er en lett tilgjengelig plass for informasjon om samisk nærvær for de som er interessert og på reise gjennom Trøndelag langs E6.

Besøk Heia

Lopme Laante

Lopme Laante er en samisk park med samer og samisk næring som tema. De som besøker parken er både yngre og eldre personer som ønsker å lære seg mer om den samiske kulturen og det mangfoldet. I den store tregammen serveres reinkjøtt. Man kan også få smake på det samiske brødet gaahkoe, og drikke bålkaffe, prïhtjege, med kaffeost mens man inntar atmosfæ.

Besøk Lopme Laante

Saemien Sijte

Saemien Sijte er et sørsamisk museum og kultursenter som ligger på Snåsa i Trøndelag. Saemien Sijte tar imot besøkende gjennom hele året, og formidler om sørsamisk kultur og historie, før og nå. I museumsbutikken skal du finne det seneste innen sørsamisk litteratur.

Besøk Saemien Sijte

Vaegkie

Vaegkie er et sørsamisk kulturmiljø der det formidles sørsamisk kultur og tradisjoner. Her finnes det tradisjonelle samiske bygninger som torvgammer og stabbur, og en «storgamme» for større selskap. Her kan du få ta del i historiefortellinger i gamma ved bålet og gå kulturstien og bli bedre kjent med reindrifta som drives i området.

Besøk Vaegkie

Norra Berget

Norra Berget i Sundsvall oppviser en variasjonsrik samisk historie fra langt tilbake i tid. Bland annet har sockenlappar og ders familier oppholdt seg fast i området, og fjellsamer har besøkt Norra Berget tilfeldig under sine vinterflyttinger med reinene mot kystområdet.

Besøk Norra Berget

Lappudden

Lappudden i Nordingrå ligger midt i en gammel flyttevei for vinterflyttinger med rein mot kystlandet. Lappuddens historie omfatter både fastboende sockenlappar og fjellsamer med sine reiner på vinterbeite i området, og spor etter begge de samiske befolkningsgruppene er fremdeles synlige. I dag holder firmaet AGMA Forntid & Äventyr til med sine aktiviteter på Lappudden.

Besøk Lappudden

Fangstgrop

En fangstgrop er en gravd grop for fangst av ville dyr, vanligvis elg eller villrein. Det er den vanligste kulturminnetypen i Skandinavias innland. Det sørsamiske språket har mange ord for fangstgrop, noen av ordene presiserer også hvilket dyr det er som skal fanges i dem

Lær mer om Fangstgrop

Bjørnegrav

Bjørnen er et av de aller helligste dyr i vår samiske mytologi. Den ble tradisjonelt jaktet i en jaktform som inneholdt mange ritualer. Etter en vellykket bjørnejakt og etterfølgende bjørnefest, så skulle bjørnen hedres med en begravelse.

Lær mer om Bjørnegrav

Ferdselsvei

Stier og veier har alltid eksistert og fungert som forbindelsesledd mellom steder der mennesker har bodd og virket. Tidligere da menneskene ikke kunne påvirke landskapet mer en minimalt var stier og ferdselsveier tilpasset landskapet.

Lær mer om Ferdselsvei

Forhistorisk boplass

En forhistorisk boplass er vanligvis en varig forlatt boplass der mennesker har bott i kortere eller lengre tid, og en gang utført sine hverdagslige sysler.

Lær mer om Forhistorisk boplass

Funnsted

Et funnsted er et sted det blir gjort enkeltfunn av forhistoriske gjenstander. Det er ingen forbindelse med kjente bosetninger, anlegg eller lokaler i umiddelbar nærhet.

Lær mer om Funnsted

Gjemmested

Gjemmesteder og forvaringssteder i tilknytning til spesifikke aktiviteter har alltid vært vanlig. Det som ble oppbevart på gjemmesteder var sånt som det var praktisk å ha igjen nære en plass.

Lær mer om Gjemmested

Grav

Samiske graver og gravsteder kan se ut på flere ulike måter. Typisk for de sørsamiske gravene er at den døde ofte har blitt lagt i never og begravet sammen med sine personlige eiendeler samt noen gravgaver.

Lær mer om Grav