I noen områder har kjennskap til samiske navn forsvunnet. Samiske stedsnavn har ikke blitt brukt skriftlig i mange århundrer, slik som svensk og norsk. Derfor er det områder der vi ikke kjenner til samiske stedsnavn. Kystområdene og jordbruksbygdene er slike områder. Ofte kunne det kanskje være slik at samer også brukte svenske og norske navn i slike områder sjøl i eldre tider. I andre områder har norsker og svensker også brukt samiske navn.

Navn med finn og lapp

Også norske og svenske stedsnavn forteller om vår samiske landskapsbruk. Lett gjenkjennbare navn er de som inneholder finn og lapp, slik som Finnmon og Lappberget. Begge to, finn og lapp, er gamle norske og svenske betegnelser på samer. I dag er de regna som nedsettende, men som stedsnavn forteller de mye. Disse navna er vanskelige å datere. De kan være ganske nye, og veldig gamle.

Finn er et gammelt svensk og norsk ord. Det har også andre betydninger, og det har vært et mannsnavn. Ofte handler stedsnavn med finn om samer. Samtidig er det også et ord for folk fra Finland, Suomi. I det sørsamiske området i Sverige og sør for dette området i Norge kan finn også vise til innvandringa fra Finland fra 1500-tallet. Lapp er et enklere ord siden det ikke har så mange betydninger.

Samiske lån til nabospråk

Mange steder brukes våre stedsnavn og ord i norsk og svensk også. Luspen kommer av det samiske luspie, som betegner utløpet av en sjø. Godtvatnet kan komme av Gåetiejaevrie, sjøen like ved heimen. Ikke bare ord om landet har blitt lånt. Ordet for pesk på trøndersk, mudd, er det samme som vårt samiske muadta, og det forteller også om hvor Saepmie er. l dag har samiske navn fått offisiell status, og navn som Tråante (Trondheim), Sjeadtavaelie (Sundsvall) og Staare (Östersund) forteller om språklig kontakt og forskjell.