Samiske stedsnavn forteller en viktig del av vår samiske historie. Stedsnavnene kan inneholde informasjon om områdets historie og har ofte tilknytning til landets egenskaper og utseende og områdets funksjon. Navna kan også fortelle om næring, spesielle hendelser eller personer.
Stedsnavn kan virke veldig enkle å skjønne og tolke. Det stemmer noen ganger. Ord som johke (elv) og vaerie (fjell) er enkle å forstå. Andre ganger er det ikke så lett. Innsjønavnet Åanghkere er for eksempel en sammendragning av åanghke (djup kulp) og jaevrie, der jaevrie har blitt til –re, kanskje i løpet flere hundre år. Mange ganger er navna så gamle at vi ikke kan vite hva de egentlig hørtes ut som eller hva de betød. Det gjelder sjøl om de kan minne om ord av i dag. Da trenger man stor kunnskap i språk, språkhistorie og språklydforandringer for å kunne finne opprinnelsen til et navn. Noen ganger går ikke det heller, og vi må godta at vi ikke forstår stedsnavnets historie
Stedsnavn forteller historier
Gåetietjahke forteller om bosetting (gåetie – hus, gamme) i nærheten av fjelltoppen (tjahke). Buvrienjuenie forteller om et stabbur (buvrie) på eller ved stedet. Giedtienjaevrie forteller at det har vært eller er reingjerde (giedtie) ved sjøen. Vïnhtsejaevrie forteller at man har eller har hatt båt (vïnhtse) i vannet. Slik forteller mange stedsnavn om bosteder og arbeid. Stedsnavn forteller også hellige steder, slik Bissiedurrie forteller at skaret (durrie) har vært knytta til noe hellig (bissie). Saajvetjåalhte forteller også om forhold knytta til det som er hellig eller åndelig. Saajve refererer til åndelige vesener eller krefter, mens tjåalhte er en knaus. Til sammen blir navna i et område en hel fortelling, kart, kompass og gps.
Byer som Tråante (Trondheim), Staare (Östersund) og Sjädtavaellie (Sundsvall) gjemmer mange av våre historier. Her har vi bodd, reist, gått på skole og handla i mange århundrer. Sjädtavaellie har vært kirkested, markedsplass og vinterbeiteland for tamrein fra gammelt av. I Tråante og Staare ble de første samiske landsmøtene holdt i 1917 og 1918. Det blir regna som de første store markeringene av samepolitikk med krav om større hensyn til samiske rettigheter. I dag er det Sameting i Sverige, Norge og Finland. Alle de statene, og Russland, omfatter deler av Saepmie.